Bakgrunn

 

VERDIER  –  TRADISJONER  –  NYE MULIGHETER  ….

Ysteriet ble etablert i juni 2015, med støtte fra Innovasjon Norge. Jeg er opptatt av lokal og kortreist mat – med vekt på lokal foredling av melk. Jeg ønsker å lage produkter så nær opp til lokale tradisjoner som mulig.  Samtidig vil jeg gjøre det på min måte.  Her litt om meg og om forhistorien til at jeg etablerte eget ysteri.

OM MEG

Barbro i Stolen-IIErgoterapeut, arbeidet i mange år i helsevesenet, gruppeleder i kreativitet og skapende virksomhet.

Tok modulutdanning i 2013-1014 i «Lokal foredling og omsetning av mjølk», Del 1, Del 2 og Del 3, ved Sogn Jord- og hagebruksskole i Aurland.

Startet mitt eget ysteri i 2015, med støtte fra INNOVASJON NORGE. Prøveproduksjon startet i juni og produksjon for salg i september 2015.

Medlem av Norsk Gardsost.

Gullmedalje for PULTOST i «NM i Gardsost 2016 – Handverksforedla mjølkeprodukt», klassen for Magerostar, i regi av Norsk Gardsost.

I MEDIA:

________________

Og slik begynte det:

«KUNNE HUN, SÅ KAN JEG … «

Hytta Høgtun ble bygd i 1913, på setervollen nedenfor Nysetra ved Øyangen, «rett opp på skauen» øst for Åsbygda på Ringerike. Området er i den nordvestlige delen av Nordmarka. Der bodde Anne Engen (f. Honerud) med sine fem barn hver sommer, hele sommeren igjennom. Mer enn 50 somre på rad ble det, før hun la inn årene i en alder av 94 år.  Anne kom til verden i 1875 på Honerud gård i Åsbygda. Som ungjente hadde hun vært budeie på Honerudsetra like ved. Hennes mann var Anders Engen, også han født og oppvokst i Åsbygda. Han var treskjærer i Hønefoss og kom gående opp fra Åsbygda om lørdagene med nødvendige varer.

Mye var selvhushold på Høgtun. Gris, bærbusker, epletre og kjøkkenhage, 660 meter over havet.  Noen ganger leide de også ei ku over sommeren for å få egen melk. Av melka lagde Anne Engen bl.a. pultost og smør. Etter at pultosten hadde hengt til avrenning i hjørnet over vedkomfyren og lagt til gjæring i en trebutt, oppbevarte Anne den i en pultostkopp som var blå og hvit, for videre modning.

Pultostkoppen ble satt på bordet, sikkert med glede og stolthet over å ha fått til et smaksrikt produkt.  Den gleden og stoltheten kan jeg også kjenne når jeg tilbyr mitt produkt:  En PULTOST av god rå og upasteurisert melk fra kyr som beiter på Almgården, Solborg Camphill, i Åsbygda, under varsomt oppsyn av bonden Adnan Esin.

Den gamle pultostkoppen har alltid stått på hytta og  gått i arv til nye generasjoner. For meg har den blitt en historisk gjenstand som har gitt opphav til logo og navn til mitt lille håndverksysteri.

Koppen-BEARB-2                       IMG_4584-BEARB

Hvor pultostkoppen på Høgtun kom fra, vet vi ikke.  Men at den var i daglig bruk i årtier, det vet vi …….. 

Jeg møtte aldri Anne Engen, hun var min manns bestemor.  Jeg var heller aldri interessert i å intervjue hennes døtre om pultosten. Men i godt voksen alder ble interessen vekket for ysting og jeg har skolert meg og skaffet meg praksis fra annet hold:

Innføringskurs i ysting og 3 modulkurs i «Lokal foredling og omsetting av mjølk» ved Sogn Jord- og Hagebruksskole, med Pascale Baudonnel og Ragnhild Nordbø som lærere og ressurspersoner.  Even Hov om bruk av gamle redskaper innen kinning og ysting. Spesiell opplæring om pultost har jeg fått gjennom hospitering hos Bjørg Karin Hagen på Fjellsetra nord for Dokka i Nordre Land. Hun har vært drivkraften for at pultost fra Oppland og Hedmark har fått en hedersbetegnelse, presidie, i Slow Food.

Kunnskapen om den gamle måten å ta vare på melk som surnet, eller bruk av sur fløte for å lage smør, ble det etter hvert ikke behov for i vår daglige husholdning. Meieriene tok over melken, og der så også nye melkeprodukter dagens lys. Men den gamle måten å håndtere melken på er viktig historie – kvinners/jenters arbeid i nødvendigheten av å ta vare på – glede seg over å få til – eller skuffelse og kanskje hånord når det gikk galt. I dag «overvåkes» produksjonen med regelmessige prøver som gjør at det kan leveres trygge produkter også fra et lite ysteri.

Og litt morsomt da – al alt rundt den gamle pultostkoppen som har blitt utgangspunkt for ny virksomhet – også har ledet til en NY PULTOSTKOPP (!)

Den gamle er fortsatt med, og inngår i logoen – men den nye viser at utviklingen også går videre!

VELBEKOMME!

Barbro Lennstrøm

_____________________________________

Og her  litt om forløpet i prosjektet mitt.

 

FRA IDE TIL HANDLING – TRADISJON OG FORNYELSE

Anne_Engens_Komfyr_II            Anne_Engen_foran_Komfyren             Høgtun-komfyr-utsnitt-BRUN

Det var trange kår på Høgtun for 100 år siden. Alle spiste og sov i samme rom. Også maten ble laget der, ved vedkomfyren borte i hjørnet. Over komfyren hang pultosten i en krok i taket under hemsen. Mannen min husker at den var pakket i et blått og hvitstripet kjøkkenhåndkle. Her Anne Engen ved spisebordet foran komfyren. Melk ble hentet på Nysetra like ved, eller fra den kua de leide for sommeren. Senere ble det bygd til eget kjøkken på Høgtun – også det med vedkomfyr.  Da jeg første gang ville prøve å lage pultost, måtte det bli der. Og det måtte bli «på gamlemåten», for der er det ikke innlagt strøm og vann.

Alfa_Laval

Jeg var heldig og kom over en Alfa Laval hånddrevet separator (med sveiv) fra 1940-tallet i en brukthandel.  Den var komplett og i full stand og hadde til og med  bruksanvisning!  (En pakning måtte skiftes, men i 2009 var det fortsatt originale deler å få kjøpt!)  Her en video fra mitt «forprosjekt» med den gamle separatoren: …… )

Melken kjøpte jeg først på gården Aslaksrud Søndre i Åsbygda og kjørte den i spann opp «på skauen». Der var separatoren. Seterdrift på Nysetra sluttet i 1951. På bildet nedenfor til venstre smuldres pultosten for hånd i et tretrau. Til høyre er den hengt opp blant ulike redskaper over vedkomfyren på Høgtun. (I ysteriet gjelder andre regler. Der må pultosten henge for seg selv!)

FORPROSJEKT - I PULTOST-HENGING-HYTTA-3

Utprøvingen ga mersmak, og jeg bestemte meg for å begynne å produsere pultost for salg. Da måtte jeg bygge mitt eget ysteri. Stedet ble  grisehuset og fjøset i den gamle låven der vi bor. Så ble det etablererkurs ved Ringerike Etablerersenter og planlegging og kontakter med kommunale myndigheter og Mattilsynet og lokale håndverkere og jeg vet ikke hva.  Krevende, men morsomt!

Og hele tiden en balanse mellom rehabilitering og nybygg, mellom bevaring av det gamle og innredning av noe nytt og tidsmessig som tilfredsstiller dagens krav. De to dørene inn i ysteriet kan symbolisere dette. Når du går inn, møter du først den gamle fjøsdøra i tre fra 1914.  Så møter du den nye PVC-døra med glassvindu fra 2014.

Fjøsdøra                     NY-DØR-BEARB

Og mer om hva som finnes innenfor – finner du her ….. _________________________________________________________________________

TRADISJONER OG KULTUR:  HAR DU NOE DU VIL DELE ?

Ved Ysteri PULTOSTKOPPEN ønsker vi å samle og spre informasjon og kunnskap omkring ysting og behandling av melkeprodukter i lokalregionen vår, som er Åsbygda, eller litt videre:  Ringerike/Jevnaker-området. Har  du noe å fortelle, stort eller smått, er vi interessert!  Bruk Kommentarfeltet nedenfor eller ta kontakt på annet vis.

______________________________________

Nytt-3-Ysteri-2

______________________________________

….  TEST-sone…                     

pdf-1

pdf-2

_______________________

Til toppen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *