VERDIER – TRADISJONER – NYE MULIGHETER ….
Ysteriet ble etablert i juni 2015, med støtte fra Innovasjon Norge. Jeg er opptatt av lokal og kortreist mat – med vekt på lokal foredling av melk. Jeg ønsker å lage produkter så nær opp til lokale tradisjoner som mulig. Samtidig vil jeg gjøre det på min måte. Her litt om meg og om forhistorien til at jeg etablerte eget ysteri.
OM MEG
Ergoterapeut, arbeidet i mange år i helsevesenet, i Sverige og Norge. Gruppeleder i kreativitet og skapende virksomhet.
Tok modulutdanning i 2013-1014 i «Lokal foredling og omsetning av mjølk», Del 1, Del 2 og Del 3, ved Sogn Jord- og hagebruksskole i Aurland.
Startet mitt eget ysteri i 2015, med støtte fra Innovasjon Norge. Prøveproduksjon startet i juni og produksjon for salg i september 2015.
Medlem av Norsk Gardsost.
Gullmedalje for PULTOST i «NM i Gardsost 2016 – Handverksforedla mjølkeprodukt», klassen for Magerostar, i regi av Norsk Gardsost. Bronsemedalje i 2019.
I MEDIA:
- «Pultost i grisehuset«, Ringerikes Blad, 12.10.2014.
- «Yster pultost i Åsbygda» (pdf), Ringerikes Blad, 03.12.2015,
- «Gründer viser vei» (pdf): Forside og Artikkel, Ringerike Budstikke, 28.06.2016.
- Intervju i boken «Pultost«, av Helge Hagen, Gutu Forlag, Hamar, 2016.
- «Her lager Barbro et unikt produkt …» (pdf), Ringerikes Blad, 22.06.22.
________________
Og slik begynte det:
«KUNNE HUN, SÅ KAN JEG … «
Jeg har vokst opp i Stockholm, og tilbrakte første del av mitt voksne liv i Sverige. Jeg er byjente og hadde ingen tidligere erfaringer med ysting, og ingen drømmer om at jeg en dag skulle drive med osteproduksjon. Interessen startet av tilfeldigheter og utvidet seg over noen år til å bli en plan: «Når jeg blir pensjonist, skal jeg lage pultost i mitt eget ysteri.»
At valget falt på pultost har sammenheng med min manns familie, og historier jeg hørte om pultost som hadde blitt lagd på hytta vår «Høgtun«på Ringerike, ved Nysetra «på skauen» rett opp for Åsbygda. Hytta ble bygd i 1913 av besteforeldrene hans: Anders Engen og kona Anne, født i 1875. Anne lagde pultost i sommerhalvåret, av melk fra en seter i nærheten eller fra ei ku som de leide på «Høgtun» for sommeren. Etter at pultosten hadde hengt til avrenning over vedkomfyren og lagt til gjæring i en trebutt, ble den oppbevart i en pultostkopp i keramikk som var blå og hvit, for videre modning.
Og PULTOSTKOPPEN …
… ble satt på bordet, sikkert med glede og stolthet over å ha fått til et smaksrikt produkt. Den gleden og stoltheten kan jeg også kjenne når jeg tilbyr mitt produkt: En PULTOST av god rå og upasteurisert melk fra frittgående kuer på Halvorsrud Gård på Jevnaker.
Den gamle pultostkoppen har alltid stått på «Høgtun» og gått i arv til nye generasjoner. For meg har den blitt en historisk gjenstand som har gitt opphav til logo og navn til mitt lille håndverksysteri.
Hvor pultostkoppen på Høgtun kom fra, vet vi ikke. Men at den var i daglig bruk i årtier, det vet vi ……..
Jeg møtte aldri Anne Engen. Jeg var heller aldri interessert i å intervjue hennes døtre om pultosten – den gang. Men da interessen ble vakt, tenkte jeg at «kunne hun, så kan jeg» … Og jeg har skolert meg og skaffet meg praksis fra annet hold:
NY UTDANNING OG NYE IMPULSER …
Innføringskurs i ysting og 3 modulkurs i «Lokal foredling og omsetting av mjølk» ved Sogn Jord- og Hagebruksskole, med Pascale Baudonnel og Ragnhild Nordbø som lærere og ressurspersoner. Even Hov om bruk av gamle redskaper innen kinning og ysting. Spesiell opplæring om pultost har jeg fått gjennom hospitering hos Bjørg Karin Hagen på Fjellsetra nord for Dokka i Nordre Land. Hun har vært drivkraften for at pultost fra Oppland og Hedmark har fått en hedersbetegnelse, presidie, i «Slow Food».
Kunnskapen om den gamle måten å ta vare på melk som surnet, eller bruk av sur fløte for å lage smør, ble det etterhvert ikke behov for i folks daglige husholdning. Meieriene tok over, og der så også nye melkeprodukter dagens lys. Men den gamle måten å håndtere melken på er viktig historie: Kvinners/jenters arbeid i nødvendigheten av å ta vare på – glede seg over å få til – eller skuffelse og kanskje hånord når det gikk galt. I dag «overvåkes» produksjonen med regelmessige prøver som gjør at det kan leveres trygge produkter også fra et lite ysteri.
Og litt morsomt da – at alt rundt den gamle pultostkoppen som ble utgangspunkt for ny virksomhet – også ledet til design av en NY PULTOSTKOPP (!) Den oppgaven gikk til keramikeren Anne Lise Karlsen i Bergen
Den gamle er fortsatt med – men den nye viser at utviklingen også går videre!
VELBEKOMME!
Barbro Lennstrøm
_____________________________________
FRA IDE TIL HANDLING – TRADISJON OG FORNYELSE
Maten på «Høgtun» ble lagd ved vedkomfyren i hjørnet. Over komfyren hang pultosten i en krok i taket under hemsen. Mannen min husker at den var pakket i et blått og hvitstripet kjøkkenhåndkle. Da jeg første gang ville prøve å lage pultost, måtte det bli der. Og det måtte bli «på gamlemåten», for der fantes ikke innlagt strøm og vann.
Jeg var heldig og kom over en Alfa Laval hånddrevet separator (med sveiv) fra 1940-tallet i en brukthandel. Den var komplett og i full stand og hadde til og med bruksanvisning! (En pakning måtte skiftes, men i 2009 var det fortsatt originale deler å få kjøpt!) Her en video fra mitt «forprosjekt» med Alfa Laval separatoren: …… )
Melken kjøpte jeg først på gården Aslaksrud Søndre i Åsbygda og kjørte den i spann opp «på skauen» – for separatoren sto på hytta. Seterdriften i området sluttet på 1950-tallet. På bildet nedenfor til venstre smuldres pultosten for hånd i et tretrau. Til høyre er den hengt opp blant ulike redskaper over vedkomfyren på dagens «Høgtun».
Utprøvingen ga mersmak, og jeg bestemte meg for å begynne å produsere pultost for salg. Da måtte jeg bygge mitt eget ysteri. Stedet ble grisehuset/fjøset i den gamle låven der vi bor. Så ble det etablererkurs ved Ringerike Etablerersenter og planlegging og kontakter med kommunale myndigheter og Mattilsynet og lokale håndverkere og jeg vet ikke hva. Krevende, men morsomt!
Og hele tiden en balanse mellom rehabilitering og nybygg, mellom bevaring av det gamle og innredning av noe nytt og tidsmessig som tilfredsstiller dagens krav.
De to dørene inn i ysteriet kan symbolisere dette. Når du går inn, møter du først den gamle fjøsdøra i tre fra 1914. Så møter du den nye PVC-døra med glassvindu fra 2014.
Og mer om hva som finnes innenfor dørene – finner du Her ….. _________________________________________________________________________
LOKALE TRADISJONER OG KULTUR: NOE DU VIL DELE ?
Ved Ysteri PULTOSTKOPPEN ønsker vi å samle og spre informasjon og kunnskap omkring ysting og behandling av melkeprodukter i lokalregionen vår, som er Åsbygda, eller litt videre: Ringerike/Jevnaker-området. Har du noe å fortelle, stort eller smått, er vi interessert! Ta kontakt.
______________________________________
______________________________________